---------------------------------------------------------------------------------------------------
Beate Lill med bloggen Beate Barføtt
deler et rørende og nydelig innlegg med oss;
--------------------------------------------------------------------
Til pappa
Da jeg var lita elsket jeg å sitte på fanget ditt. Jeg frydet meg hver gang du løftet meg opp, snurret meg rundt, og jeg fikk drukne i armene dine. Min kjærlighet til deg var uendelig og betingelsesløs.
Pappa og jeg ca 1973
Øyenbrynene dine dannet en sammenhengende bølge, lik vingene til ei svart kråke. Din stemme var mørk, rolig og lun. Jeg forestiller meg at jeg klasket deg i ansiktet med ei lubben barnehånd, kløp deg i nesen og lo høyt, akkurat slik min datter kan gjøre med meg i dag.
Pappa og jeg i 1972/73
Så mange minner ligger gjemt i hjertet mitt. Mye av tiden sammen med deg ble tilbragt i bilen, på tur til ett eller annet, eller bare på reise uten et bestemt mål. Du elsket å kjøre rundt omkring, og jeg elsket å være med deg. Det var ikke mange ord som ble sagt, egentlig. Bare enkle setninger om hverdagslige ting og om ingenting. Du var en mann av få ord. Men inni meg diktet jeg opp lange samtaler med deg. De inderlige og nære samtalene fant sted kun i min fantasi mens du hadde blikket vendt framover langs den veien vi kjørte.
Jeg visste allerede hva onkel skulle fortelle meg den maidagen for 4 år siden da han ringte meg. De hadde funnet deg død. Egentlig hadde jeg visst det lenge, at du skulle dø snart. Jeg er glad jeg rakk å gjenoppta kontakten med deg før du gikk bort. Vi fikk noen fine øyeblikk sammen.
I dag ville du ha blitt 64 år, pappa. Jeg snakker fortsatt med deg, inni tankene mine. Der svarer du meg alltid. I dag vil jeg fortelle deg at du fortsatt har min uendelige og betingelsesløse kjærlighet.
